Die Moorsoldaten [Börgermoorlied; Das Moorlied]
Rudi Goguel14. Myras slaver [Myrsoldatene]: La versione norvegese di Arnulf... | |
Canto de los deportados Lejos de aquí, en el horizonte se ven Prados y prados desde el pantano. Nunca cantan los pájaros, si acaso van, en esos árboles tan secos. ¡Ay!, tierra a la deriva, Que nos vas a arrebatar La vida. En los campos, yermos y salvajes, cercados entre alambre de espino, nos sentimos enjaulados en la gran inmensidad del mal. ¡Ay!, tierra a la deriva, Que nos vas a arrebatar La vida. Suenan los pasos de centinelas, las armas… y el crimen, nos recuerdas la muerte valiente de los que intentaron huir. ¡Ay!, tierra a la deriva, Que nos vas a arrebatar La vida. Pero se acerca la primavera y con el buen tiempo florecerá la libertad donde antes sólo había gritos de angustia y noche negra. Y ahora, ya libre, Tierra, nos haces Revivir. | Bare grå og brune vidder, Myr og hede ser vi her, Hører aldri fuglekvidder, I de gamle eiketrær. Ja vi er myras slaver, Vi sliter og vi graver I myr. Rundt om denne øde hede Står det tykke piggtråd-hegn. Utenfor er livets glede, Her er dødens egen egn. Ja vi er myras slaver, Vi sliter og vi graver I myr. Morgen, dagen [...] er sikker, Utom myra og inn i, Grav og slit, men sola stikker Og mot hjemme lengter vi. [1] Ja vi er myras slaver, Vi sliter og vi graver I myr. Våkten her går, strammet, stivet, Ingen kommer den forbi. Fluktforsøk vil koste livet, Alle vet hva flukt vil si. Ja vi er myras slaver, Vi sliter og vi graver I myr. Men […] vel vår klage, Efter vinter [...] vår. Efter mørke, lyse dage, En gang frihetsklokken slår. Enda myras slaver Ikke mer vil grave I myr. |
til de kjære tanken går.