| 10. Traduzione svedese
|
SAMEFOLKETS SANG | SAMEÄTTENS SÅNG |
| |
1. Langt mot nord under Karlsvognen | 1. Nordvart nedom Karlavagnen |
sakte stiger Samelandet: | ser du Samelandet skymta: |
Vidde seg bak vidde strekker, | Fjäll bak fjäll i fjärran blåna, |
sjø ved sjø hvor øyet rekker. | sjöar sträcka sig vid sjöar, |
Lier, åser, snaue rabber | bergens branter, fjällens toppar |
hever seg mot himmelbrynet. | höja sig mot själva himlen; |
Elver bruser, skoger suser, | bäckar brusa, skogar susa, |
stålgrå, steile fjell-nes skyter | tvärbrant stupa stålgrå uddar |
mot det ville hav seg ut. | strävande mot stormigt hav. |
| |
2. Vintertid med storm og kulde, | 2. Frosten härjar här om vintern, |
snefokk uten mål og måte. | yrsnön vräks av vilda vindar; |
Sameslekten dog av hjertet | ändock älskar sameätten |
henger med sitt hjem og yrke. | denna jord av allt sitt hjärta: |
For en vandrer månen skinner, | Månens ljus en färdman fägnar, |
nordlys flimrer, stjerner tindrer. | flygga norrskensflammor fladdra – |
Reingrynt høres mellom krattet, | klövknäpp, rengrymt hörs bland snåren, |
sus og brus fra sjø og slette, | utpå insjön. över slätten |
pulkestøy langs vintervei. | slamrar släden vägen fram. |
| |
3. Og når sommersolen gyller | 3. Och när sommarns sol förgyller |
fjell og skoger, hav og strender, | skogen, havet, havets stränder, |
fiskere i gullglans gynger, | guldomglänsta fiskefartyg |
gynger stilt på hav og innsjø. | vaggas utav vattnets vågor, |
Gyllent glinser svømmefugler | gullhamn får var vattenfågel, |
og som sølv de store elver. | strömmarna som silver glittra, |
Staker glimter, årer glitrer, | åror blänka, stakar blixtra, |
Folket under sang det farer | under sång ses männnen styra |
gjennom stiller, stryk og foss. | utför eda, fors och fall. |
| |
4. Samelandets ætt og stamme | 4. Lapplands släkte, sameätten – |
utholdt har og tålt så mange | obräckt har sen mäktat utstå |
herjingstokter, bannskaps-handler, | mördartjuder, slemma köpmän, |
frekke falske skattefuter. | sluga skattekrävarskaror. |
Hill deg, seige samestamme! | Hell, var hälsat, sega släkte! |
Hill deg, fredens rot og flamme! | Hell dig fridens rot och fäste! |
Aldri er der kamper kjempet, | Krigisk fejd har aldrig flammat, |
aldri broder-blod har runnet | aldrig spilldes brödrablodet |
i den stille sameslekt. | ibland Lapplands lugna ätt. |
| |
5. Våre fedre før har seiret | 5. Våra fäder övervunno |
over dem som urett øvet. | vrånga våldsmän fordomtima; |
La oss også motstå, brødre, | bröder låt oss likaledes |
dem som vil oss underkue! | strida segt emot förtrycket! |
Solens sønners seige avkom! | Solens söners starka släkte! |
Aldri skal du overvinnes | Dig kan ingen ovän kuva, |
om ditt gyldne språk du vokter, | blott ditt väna språk du vårdar, |
husker dine fedres tale: | minnes forntidsfädrens maning: |
Sameland for samene! | Sameland åt samerna! |