Wreccan wifes ged [The Wife's Lament; The Wife's Complaint]
anonimo
Il testo così come compare nel manoscritto. | |
[WRECCAN WIFES GED] Ic þis giedd wrece bī mē ful gēomorre, mīnre sylfre sīð. Ic þæt secgan mæg, hwæt ic yrmþa gebād, siþþan ic ūp āwēox, nīwes oþþe ealdes, nō mā þonne nū. Ā ic wite wonn mīnra wræcsīþa. Ǣrest mīn hlāford gewāt heonan of lēodum ofer ȳþa gelāc; hæfde ic ūhtceare hwǣr mīn lēodfruma londes wǣre. Ðā ic mē fēran gewāt folgað sēcan, winelēas wræcca, for mīnre wēaþearfe. Ongunnon þæt þæs monnes māgas hycgan þurh dyrne geþōht, þæt hȳ tōdǣlden unc, þæt wit gewīdost in woruldrīce lifdon lāðlicost, ond mec longade. Hēt mec hlāford mīn herheard niman, āhte ic lēofra lȳt on þissum londstede, holdra frēonda. Forþon is mīn hyge gēomor. Ðā ic mē ful gemæcne monnan funde, heardsǣligne, hygegēomorne, mōd mīþendne, morþor hycgendne blīþe gebǣro. Ful oft wit bēotedan þæt unc ne gedǣlde nemne dēað āna ōwiht elles; eft is þæt onhworfen, is nū swa hit nǣfre wǣre frēondscipe uncer. Sceal ic feor ge nēah mīnes felalēofan fǣhðu drēogan. Heht mec mon wunian on wuda bearwe, under āctrēo in þām eorðscræfe. Eald is þes eorðsele, eal ic eom oflongad, sindon dena dimme, dūna ūphēa, bitre burgtūnas, brērum beweaxne, wīc wynna lēas. Ful oft mec hēr wrāþe begeat fromsīþ frēan. Frȳnd sind on eorþan, lēofe lifgende, leger weardiað, þonne ic on uhtan āna gonge under āctrēo geond þās eorðscrafu. Þǣr ic sittan mōt sumorlangne dæg, þǣr ic wēpan mæg mīne wræcsīþas, earfoþa fela; forþon ic ǣfre ne mæg þǣre mōdceare mīnre gerestan, ne ealles þæs longaþes þe mec on þissum līfe begeat. Ā scyle geong mon wesan gēomormōd, heard heortan geþōht, swylce habban sceal blīþe gebǣro, ēac þon brēostceare, sinsorgna gedreag. Sȳ æt him sylfum gelong eal his worulde wyn, sȳ ful wīde fāh feorres folclondes, þæt mīn frēond siteð under stānhliþe storme behrīmed, wine wērigmōd, wætre beflōwen on drēorsele, drēogeð se mīn wine micle mōdceare; hē gemon tō oft wynlicran wīc. Wā bið þām þe sceal of langoþe lēofes ābīdan. | Ic þis giedd wrece bime ful geomorre minre sylfre sið ic þæt secgan mæg hwæt ic yrmþa gebad siþþan icupweox niwes oþþe ealdes noma þon nu aicwite wonn minra wræcsiþa ærest minhlaford gewat heonan ofleodum ofer yþa gelac hæfde ic uht ceare hwærmin leodfru ma londes wære. ða icme feran gewat folgað secan wineleas wræcca forminre weaþearfe. Ongunnon þæt þæs monnes magas hycgan þurh dyrne geþoht þæthy todælden unc þætwit gewidost inworuldrice lifdon laðlicost ondmec longade. Hetmec hlaford min her heard niman ahte icleofra lyt onþissum londste de holdra freonda forþonismin hyge geomor. ðaicme fulgemæcne monnan funde heard sæligne hyge geomorne mod miþendne morþor hycgendne bliþe gebæro fuloftwit beotedan þætunc nege dælde nemne deað ana. owiht elles eft isþæt onhworfen is nuswa hit nowære freond scipe uncer scealicfeor ge neah mines fela leofan fæhðu dreogan heht mec mon wunian onwuda bearwe under actreo inþam eorð scræfe. Eald is þes eorð sele eal iceom oflongad. sindon dena dimme duna upheabitre burgtunas brerum beweax ne wicwynna leas ful oft mecher wra þe begeat from siþ frean frynd sind oneorþan leofe lifgende leger weardiað þonne icon uhtan ana gonge under ac treo geond þas eorð scrafu þæric sittan mot sumor langne. dæg þæric wepan mæg mine wræcsiþas earfoþa fela forþonic æfre nemæg þære modceare minre gerestan. neealles þæs longaþes þe mec onþissum life begeat ascyle geong mon wesan geo mor mod heard heortan geþoht swylce habban sceal bliþe gebæro eacþon breost ceare sinsorgna gedreag syæthim sylfum gelong ealhis worulde wyn syfulwi de fah feorres folc londes þætmin freond siteð understan hliþe storme behrimed wine werig mod wætre beflowen ondreor sele dreogeð semin wine micle mod ceare hegemon tooft wynlicran wic wabið þamþe sceal oflangoþe leofes abidan. |