| JS Øverli and Vladimir Vysotskij.Versione norvegese di Jørn S... |
BADSTUEN | BADSTUA |
| |
Fyr i badstueovnen, veninde, | Fyr i badstua kjære. Legg på, legg på |
gør mig vellystigt sløv som et svin, | jeg vil langt vekk fra verden i kveld |
og lad varmen fylde min frosne krop | På den øverste benken sitter jeg nå |
som berusende, perlende vin. | Jeg vil piskes - og glemme meg selv |
| |
Slå vand på de glohede stene, | La sjela mi brennes i synd og skam |
så dampen blir skoldende hed, | og et snøbad vil rense den godt |
og lad mig sidde helt øverst på bænken | så personkultens ansikt kan stråle fram |
langt fra menneskers usselhed. | tatovert her til venstre i blått |
Tø mit hjerte op, og min tunge. | Legg i ovnen, badstueovnen, la den gløde |
Giv mig glemsel og giv mig trøst. | så skammen innerst i sjela får svi |
Se, personkultens tatoveringer | Alt var frossent i meg - alt lå øde |
lyser blåt på mit nøgne bryst. | Dampen skal løsne tunga mi |
| |
Fyr i badstueovnen, veninde, | Fyr i badstua kjære. Legg på, legg på |
gør mig vellystigt sløv som et svin, | jeg vil langt vekk fra verden i kveld |
og lad varmen fylde min frosne krop | På den øverste benken sitter jeg nå |
som berusende, perlende vin. | Jeg vil piskes - og glemme meg selv |
| |
Al min tro faldt som skove, træ for træ | Troen min gikk i stykker i kulda |
og såret er åbent og ømt. | og sorgen rakk mil etter mil |
På mit bryst bær’ jeg Stalins billede | På mitt høyre bryst ser du Marina |
og Marinkas – alles drøm. | Til venstre står Stalins profil |
Jeg troed’ dem jo! Jeg var åh så naiv! | For begeistringa mi, for all lojalitet |
Som løn kom jeg til “paradis”. | ble jeg straffa i «paradis» |
Et endeløst og formørket liv | et liv kasta bort i svart håpløshet |
blev enfoldens dyre pris. | Dumheta hadde en pris |
| |
Fyr i badstueovnen, veninde, | Fyr i badstua, kjære. La den gløde |
gør mig vellystigt sløv som et svin, | så skammen innerst i sjela får svi |
og lad varmen fylde min frosne krop | Alt var bunnfrosset i meg - lå øde |
som berusende, perlende vin. | La dampen løsne tunga mi |
| |
Det var tidligt en morgen de hented’ mig. | Jeg husker jeg skreik, husker at jeg sa |
Jeg skreg: Hjælp, hvad er det, der sker? | «Bror, hvor lenge tror du at vi blir |
Den evige stikker, den evige vagt – | her i leiren.» Da tok de meg bortifra |
Sibirien er både her og dér. | et Sibir til nok et Sibir |
I stenbruddene og i moserne | I de svarteste gruver som finns her til lands |
blev vort daglige brød støv og gråd. | åt vi steinstøv og drakk gråten vår |
Så nær vore hjerter var hans øre | Der prikka vi alle inn bildet hans |
så han ku høre dem slå. | her til venstre hvor hjertene slår |
| |
Fyr i badstueovnen, veninde, | Fyr i badstua, kjære. La den gløde |
gør mig vellystigt sløv som et svin, | så skammen innerst i sjela får svi |
og lad varmen fylde min frosne krop | Alt var bunnfrosset i meg - lå øde |
som berusende, perlende vin. | La dampen løsne tunga mi |
| |
Tankerne hamrer og hamrer: | Jeg gyser og grøsser av minnene |
det var løgn, det jeg ofred mit liv! | Før meg langt vekk fra vett og fornuft |
Nu pisker jeg brystet med riset. | Jeg vil tømmes for tanker av vindene |
Jeg pisker den mørke tid. | fra dampende, brennende luft |
Slå vand på de glohede stene. | Men tankene dundrer i skallen min: |
Jeg vil glemme mig selv og mit liv. | De dømte meg helt uten grunn |
Jeg fik nok af de iskolde tåger, | Pisk ut Sovjet-arven fra sjel og sinn |
nu vil jeg ha tåge, der brænder som ild. | La fortida synke til bunn |
| |
Fyr i badstueovnen, veninde, | Fyr opp i badstueovnen, la den gløde |
gør mig vellystigt sløv som et svin, | så skammen innerst i sjela får svi |
og lad varmen fylde min frosne krop | Alt var frossent i meg - alt lå øde |
som berusende, perlende vin. | Dampen skal tine sjela mi |